Den namsoske identitetskrise

Besøk Namsos før det er for sent. - 50-tallsbyen off the beaten track.

Winston Churchill skal ha stått bak det nyskapende og overraskende lite brukte verbet: å namsosiere (to namsosiate) i betydningen å utslette fullstendig. Store lille Namsos ble bombet sønder og sammen i 1940 på grunn av sin strategiske beliggenhet. I dag; langt utenfor allfarvei, E6, jernbane og skipsleia. Bare en og annen tysk bobilturist på vei til havfiske, gjerne tidligere utstasjonert her under krigen, forviller seg innom denne perlen av en 50-tallsby. En britisk pilot skal ha beskrevet fugleperspektivet av Namsos by night som et nydelig lysende halskjede i natta, med bykjernen som smykke-steinen hvilende i Namsen-fjordens halsgrop.

Ta en rusletur i svenskbyen og nyt 50-tallsnostalgien og funkis-nabolagene før husmorvinduene og de kombinerte karportene og postkassestativene i villmarkspanel tar over. Her kan du bestige byfjellet Klompen, bade i bombehøl-kulper fra andre verdenskrig og slå lens bak nåva med familiemannen Bjarne Brøndbo. Lokalbefolkningen har gjerne sørsamiske aner og taterblod, men er ikke klar over det selv. Generelt er de skeptiske til det som ikke er Namsos-aktig. På Michael-Jackson-aktig vis forsøker Namsos også å fornekte sin 50-talls identitet gjennom en pågående dekonstruksjon av gjensreisningsbyens unike arkitektur. Namsos må derfor oppleves før det er for sent. Og som DDE også har gjort et poeng utav: Den som ikke har sett Namsenfjorden i regn, kan ikke si at han vet alt om Europa. Reis til Namsos før hun de-namsosierer seg selv.

Namsos er byen som er så selvopptatt at man kan lure på hvilket selvbilde som ligger bak fasaden. Namsos er fuglekassa som gjerne vil forandre seg til et sveitsisk gjøkur. Namsos er Gunnhild Johansen som skifter navn til Cassandra Moon. Namsos er femtitalls sofaen trekt opp i 80-talls bomull. Namsos er den lille trekkspill-byen som gjerne vil være Rock City. Det er flere namsosinger som har sett solnedgangen på Aya Napa enn på Aglen! Her finnes en imponerende tetthet av solarium-salonger tatt i betraktning av at ingen vedkjenner seg bruken av dem. Men som en inngiftet slektning fra Venezuela spontant uttrykte det da han så en av de mange brunbarkede urinnvånerne under et slektstreff sist sommer : "In Namsos, even the black people are blond".

Hilsen Nora