Velkommen til Løbeck!

Kjære alle,

Gunnar Løbeck var klasseforstander for b-klassen ved Namsos videregående skole fra 1987-1990, og denne bloggen er viet b-klassen og deres venner. Denne bloggen er åpen for alle, og eneste fellesnevner og begrensning på tematikk er at det som legges ut må stå i en mer eller mindre perifer sammenheng med hva de noen og tyve, eller var det tredve, elevene i b-klassen har befattet seg med og er opptatt av. Det burde borge for maksimalt romslige rammer, og er det noe som behøves i dag så er det romslighet.

Vi har oppkalt bloggen etter klasseforstander Løbeck for å vise ham vår hyllest. Løbeck gjorde et uutslettelig inntrykk på alle, med sin tilstedeværelse og ånd. Lærergjerningen glir over til kunst når norsktimen åpner med resitasjon av klassikerne. Forholdet til Løbeck var ikke bare problemfritt, og han sa slo i bordet når han mente vi gikk for langt. Samtidig var han åpen og inspirerte oss til å reflektere over de viktige temaene. Det handler om å våge å gi av seg selv, noe Løbeck gjorde til gangs og som vi er ham evige takknemlige for.

Jeg heter Sigurd Lydersen, og var elev i b-klassen. Min venn Gordon Ivan Johnsen besøkte meg i fjor sommer under mitt seks måneders opphold i Ukraina oppunder den oransje revolusjonen, og skal få æren av å åpne dette forumet med sin ros til meg, som kanskje ble oppfattet som b-klassens største bråkmaker:

Takk Sigurd Lydersen.
Jeg ble møtt av Sigurd Lydersen på flyplassen i Kiev sommeren 2004. Vi ble kjørt til avisa han hospiterte ved i Kiev. Lydersen intervjuet en sentral kvinne i opposisjonskampen mot Kuchma regimet. Han oversatte en del for meg. I avisa lyste blikkene opp når de hørte at jeg, lik som Lydersen, var fra Norge. At nordmenn kom til Ukraina lot de meg forstå at var spesiellt og at Sigurd sin hjelp i forhold til demokratiseringsprosessen i Ukraina var viktig. Vi forlot Kiev med nattoget i rettning Krim. Der viste Sigurd klar politisk teft ved å konsekvent bære en oransje caps med et av revolusjonenes slagord "JA" . Jeg skjemtes den oransje capsen han bar overalt. Han nektet å ta den av. "Makta rår" var svaret vi fikk på spørsmål om mulighetene for et annet resultat enn Kuchma ved det forestående valget. Folk fortalte om trusler, om å få beskjed om at de ville miste jobben ved annen stemmegivning enn på Kuchma. Jeg hadde fantastiske to uker i Ukraina. Traff et folk som håpet på forandring og jeg merket Sigurd Lydersens enorme kraft og vilje til å bidra. Jeg traff Alexander fra forfatterforeningen i Ukraina, som fortalte om støtten forfatterforeningen hadde fått fra Norge, ved å bli sett etter ovegrep fra Kuchmas soldater. Sigurd Lydersen var drivkraften bak at hans tidligere arbeidsgiver NFF skulle bry seg med overgrepene ovenfor forfatterne. Jeg ble meget godt mottatt i Ukraina som norsk. På besøk i Berlin for noen år tilbake hørte jeg dette; javel fra Norge ja, er ikke det et usolidarisk, rikt oljeland som preges av høyrekrefter hvor folk ikke bryr seg.
Med Vennlig hilsen Lærer ved Skullerud Voksenopplæringssenter Gordon Ivan Johnsen:
Tlf 41 66 26 98

Bloggen er herved åpnet!

Vennlig hilsen
Sigurd Lydersen